Lavendelblomst

Blogg flyttet til www.utviklet.no

Nå har hun endelig kommet, Aina Aurora. Hun kom på tirsdagen, 27. oktober, kl 19.05 om kvelden.
Hun var 2510 gram, og 45 cm lang. Så hun er veldig liten.
Det hele begynte kl 11.30, kjentes mest ut som sterke kynnere, men det var det altså ikke. Vi spiste ved et tiden, og da sa Kim at jeg måtte ringe føden. Og jeg gjorde det sånn etterhvert. Halv tre var vi på sykehuset. Det ble sjekket puls og diverse andre ting. Halv fire hadde jeg 3 cm åpning og jeg tenkte: ÅHERREGUD! Dette kan ta sin tid. Jeg hang over senga, det var den beste stillingen. Jeg fikk akupunktur etterhvert, syntes det hjalp sånn at jeg fikk slappet av litt, men ikke mot smerter.
Så ba jeg om epidural, og den fikk jeg kl seks. Hun sa at jeg var den flinkeste pasienten hun noen gang hadde hatt fordi jeg satt så rolig, men jeg turte ikke noe annet, fordi hun rota litt og jeg har veldig vanskelige blodårer, de hopper litt kan man si.
Det gikk bra til slutt, og etterhvert så merket jeg pressrier, til et punkt så klarer man bare ikke noe mer og man MÅ presse.
Og for å si det sånn, det var en befrielse! Og fem over sju så var hun ute. Jeg klippa navlestrengen selv.
Det hele var jævlig vondt, helt til jeg fikk epidural, og etter det gjorde det vondt på venstresiden, siden jeg lå på høyresiden så virket det best der, men i det minste så virket det. Det hele gikk fort, og det var greit. Jeg var visst den siste som kom inn den dagen, og den første som fødte.

Det er grusomt, all denne ventingen. Det skjer jo ingenting, bare kroppen som lurer meg.
Det er ikke bare at det er grusomt å vente, men man blir skikkelig lei, kroppen er virkelig klar for å få ut ungen.
Jeg begynner å føle meg desperat, jeg har lyst til å gråte, og det gjør jeg også, for den minste ting.
Jeg begynner å bli fortvilet. Og jeg skjønner meg godt på alle de som prøver kjærringråd. Man blir veldig sliten.
På den lyse siden så lærer man nye ting som f.eks man spørr åssen det går med moren, ikke om ungen har kommet enda.
For det setter moren pris på. Fordi når ungen kommer så kommer man til å si ifra! Det er ikke sånn at jeg føder ungen, og ikke sier ifra, det er jo trossalt en stor ting som skjer, som jeg har lyst til å dele. En stor glede i livet.
Jeg har også lært at småbarnsmødre er noe av det verste som finnes. Fordi vi vil beskytte våres barn. De med stor barnevogn er de som er verst. Jeg bare sier det: SLIPP DE FREM! eller så blir du påkjørt. Jeg er snart der, så pass dere!
Og jeg er synlig. Vogna mi er knæsj grønn/gul.
Har også lært at noen blir fornærmet hvis de får strømpebukser og body`r som barselgave. Jeg hadde blitt glad. Jeg har desverre sagt ifra om at jeg skulle ønske folk kunne gå i sammen og kjøpe en litt større gave, siden jeg har 100 body`r ifra da Odin var baby. Jeg blir glad uansett! Til meg selv så ønsker jeg meg konfekt i gave, da hadde jeg blitt superglad!
Konfekt er jo så godt, spesielt "midt-sjokoladen", det er den beste. Og den er så sjelden jeg får, så det hadde vært kos.
Ellers så blir jeg glad for deo. Jeg husker ifra sist gang, all svettingen etter Odin kom. Ja det er mye nasty som skjer etterpå.
Bare å forbrede seg. Skulle ønske noen kunne advare meg når jeg fikk Odin. Barseltårer, renselse, svette, hengemage, amming, kalde føtter, og alt som følger med. Og etterhvert, hengepupper! Tror det blir yoga etter jul her... Og sunn mat selvfølgelig.

Kroppen min lurer meg. Jeg har vært på sykehus 2 ganger nå. Egentlig så er kroppen ganske så fødeklar.
2 cm åpning, moden, myk og fin, slimpropp borte, og hver gang jeg får en kynner så blir presset så stort at vannet kan gå når som helst, og sånn kan jeg gå frem til termin, 2 uker over kan jeg faktisk gå også.
Da blir man lei, og lurer på om det noen gang kommer til å skje noe. Jeg er jo egentlig 36 uker på vei + noen dager da.
Men ifra uke 37 så blir man regnet som fødeklar. Eller dvs når det er igjen 21 dager.
Men det er greit, jeg skal overleve dette også, jeg har overlevd alt hittil.

Alt er på plass, seng, bilsete, klær, ulltøy, luer, flaske, pupper, og julegaver. Jada, ingenting mangler bortsett fra bleier.

Jeg blir så sint på all den propagandaen som er ute å går, svineinfluensa, kalle det for en pandemi, den har jo ikke tatt livet av 10 mennesker en gang. Noe pandemi har vi ikke sett på 100 år, minst. Da folk virkelig døde av bakterier og virus.
Gi oss svartedauen tilbake! Eller spanskesyken.
Vaksine? Hva skal det være godt for? På 70-tallet når svineinfluensa herjet i USA, så døde det ca 25 mennesker av vaksina og 1 av svineinfluensa.
Jeg tar til takke med sunn fornuft og hygiene. Ikke overdrevet hygiene riktignok for det fjerner jo bra bakterier også, som beskytter meg ifra sykdommer.

Det er noe som irriterer meg så inni granskauen: systemet i Norge, NAV.
Jeg ble jo gravid før jeg fikk avsluttet skolen i fjor, altså sånn ca i februar/mars, og det var ikke planlagt heller.
Skolen var ferdig 15.mai, så jeg hadde altså ikke tid til å skaffe meg jobb og få opparbeidet permisjonspenger, + at det er ingen som ansetter gravide heller. Så da sitter jeg der. Jeg fikk tilbake en del skattepenger som jeg delte utover 3 mnd, så jeg er flink med pengene mine, og samtidig som jeg har delt engangsstønaden utover 2 mnd, grunnen til bare 2 mnd er fordi jeg faktisk trenger utstyr til den nye babyen, har kjøpt mesteparten brukt.
I høst så bestemte jeg meg for at jeg vil fullføre vgs, få meg en studiekompetanse, men jeg tenkte at dette må jeg ta over en god stund, så jeg bestemte meg for å ta to fag i år, for da har jeg tid til å gjøre det ordentlig. Så jeg går på skolen 3 timer i uka.
Det jeg ikke tenkte over at da har ikke jeg rett på sosialstønad, og jeg går for få timer på skolen til å få stipend.
Så nå sitter jeg her da, føler meg "lurt" siden NAV oppfordret meg til å søke skole. Jeg føler meg som en idiot.
Mens jeg kjenner mennesker som ikke orker å gjøre en dritt og mottar penger ifra NAV. Er jeg sjalu? Ja, så klart, for her prøver jeg å gjøre så godt jeg kan, men jeg blir straffet for å jobbe for å få en utdannelse og en jobb senere.
For å toppe det hele: Jeg må betale 3000 kr for de fagene jeg tar!
Jeg er bitter!

Nå er det 2 dager igjen til "skumle-uka". Målet mitt er komme over den uten at noe skjer. Antageligvis så skjer det heller ingenting. Det skal litt til for at det skal skje igjen.
Jeg skal bort neste uke, på ferie, uten barn og hele pakka. Jeg skal til Trondheim. Det blir fantastisk bra.
Gleder meg som en unge faktisk. Skal bli godt å bare være meg, og ingen andre.

Når dårlige ting skjer med bra mennesker. Jeg tenker masse på deg, og jeg håper på det beste for deg, du er et fantastisk menneske. Alt ordner seg for snille piker.

Nå nærmer jeg meg den magiske uka sakte men sikkert, uke 33!
Jeg håper den kommer snart og at den er over snart, da kan jeg begynne å føle meg tryggere, inntil videre er jeg redd for prematurfødsel.
Det er utrolig skremmende! Jeg håper at jeg aldri opplever et keisersnitt igjen, det er det mest grusomme jeg noen gang har gått igjennom, tror jeg.
Jeg vil ha en "normal" fødsel, eller egentlig så håper jeg på å få føde i vann, har nemlig hørt at det er kjempebra.
Har ikke hørt noenting negativt enda ihvertfall.

Jeg er litt sliten fortiden, bekkenet mitt har kranglet veldig i det siste, men for to dager siden så fikk jeg akupunktur og det hjelper! Har fått nåler som sitter til de faller ut av seg selv, altså mellom 1 dag til 3 uker. Tror ikke de kommer til å falle ut med det første. Ihvertfall så fungerer de, og jeg er overlykkelig. Er så lei av smerte, og dårlig søvn.
Kroppen er sliten, og hodet mitt er sliten. Jeg gråter mye, sikkert på grunn av hormoner og sånn. Føler at jeg ikke strekker til.
Må ha hjelp til å bære ut balja med klær sånn at jeg får hengt de opp, eller det å bøye seg og plukke opp noe er forferdelig.
Vaske gulvet har jeg ikke gjort på lenge, støvsuge går bra riktig nok.
Gleder meg til å få gjort alle disse tingene igjen.
Og jeg som hadde så lyst til å danse i høst.

Det er utrolig hva kroppen gjør, den sier bare stopp! Nå må du slappe av litt, ikke stress nå, du trenger hvile.
Jeg velger å høre på det, istedenfor at noe skal skje.

Ting man kan gjøre når man kjeder seg:
 
1. Man kan bli glad! Ved denne siden her: Butterbeehappy Da lager man seg en profil, som ikke tar allverdens med tid, også skal man skrive 5 ting hver eneste dag som gjør deg glad! Da finner man ut hva man egentlig er glad for, fin ting å gjøre hvis man kjeder seg litt.

2. Pointshop! Man samler opp poeng, og etterhvert som man får nok poeng kan man bytte poengene ut mot ting.
Hittil har jeg fått istid, som er en utrolig bra film.
Man samler poeng ved å logge seg på hver eneste dag, svare på et spørsmål, besøker linker, godtar tilbud osv.
Man blir litt hekta.

3. Gratisklær Litt av samme greiene som pointshop, men man får gavekort hos nelly.com, h&m eller g-sport.
Man må samle 400 poeng for å få gavekort på 150 kr, eller 600 poeng for å få gavekort på 250kr.
Det jeg gjør er å logge inn hver dag og svare på det daglige spørsmålet. Det tar jo ganske lang tid for min del, men det må jo testes ut. Det finnes også et forum der.

4. Stumble! Det er skikkelig genialt, men det kreves at du har firefox, men siden folk er smarte så har de det.
Man trykker bare på stumble-knappen man får, også dukker det opp en side men en eller annen ting som du er intr i.
Også bestemmer du deg for om du liker den eller ikke. Det er utrolig gøy, man kan sitte hele kvelder bare med stumble.

5. Baking! Det er så utrolig gøy. En side med mange oppskrifter, så nå er det bare å sette i gang!
Kaker er jo godt!

6. Man kan bli smart og imponere folk med disse gode ordene, det er sitater! Man finner også mange gode her:
World of inspiration

Ellers så kan du jo finne deg en god bok, besøke venner, drikke kaffe eller kakao, se en film.
Ja, det finnes tusen muligheter der ute!

I uke 29/30. Nå merker jeg spark hver eneste dag, ganske så heftig spark også, skulle tro jeg hadde en turner eller fotballsparker inni her. Spesielt gode er sparkene mot ribbeina.
Babyen er ca 36 cm og veier ca 1100 gram.
Jeg begynner å nærme meg den uka Odin René ble født, ganske skummelt, gleder meg bare til å komme forbi den uka.
Jeg har virkelig ikke lyst til å føde så tidlig, det er så mye rot og stress.

Jeg blir bare større og større, men går svært lite opp i vekt, det høres ikke så sunt ut. Jeg synes det er positivt at jeg ikke legger på meg 25 kg ihvertfall.
Ellers så har jeg enorme bekkenløsning-smerter, det er helt grusomt. Jeg får ihvertfall fysioterapi som hjelper litt, og ingenting er bedre enn det.
:D

Hver dag går forbi, men ikke en dag uten at du er i mine tanker, ikke en eneste dag jeg ikke føler savn.
Ønsker sterkt at jeg kunne være der, men det går ikke, ikke enda.
Jeg ser på bilder av deg, og tenker: Herregud å vakker du er!
Når jeg tenker på alt det morsome vi har gjort, og hvordan vi møttes så får jeg en fantastisk herlig følelse i hele kroppen.

?I have never regretted falling in love with anyone. I have lived and learned from everyone I know, and loved. I would not change a thing.?

Jeg venter på neste dag, og ser på kalenderen. En måned igjen. Det går fort.

Trege folk! Finnes det noe mer plagsomt?
Hva tenker folk med når de vet at de kommer for sent men ikke orker å si ifra? Hva foregår inni hodet dems?
Tror de at de som venter står der og venter lykkelig? At de har allverdens med tid?
Jeg mener det er utrolig egoistisk å ikke si ifra hvis du blir for sen eller enda verre, ikke har mulighet til å dukke opp!

I går sto jeg og en venn og ventet på en fyr som skulle komme, han sa 20 min! Og 20 min gikk, 40 min gikk og da sendte han en melding, beklager at jeg er sen, men er på vei! Det er litt for sent å sende en mld da, han skulle ha gjort det før de 20 minuttene hadde gått. Det tar ca 30 sekunder å sende en melding hvis man er treg til det.
Er det noen der ute som kan gi meg et svar på hvorfor folk ikke tenker på at andre blir irritert av sånne ting?
At jeg måtte bruke unødvendig mye tid på ingenting? Kaste bort tid på en idiot?
Er det rart vi bor i en sint verden?

Skjerp dere jævla egoister!

Sol i hverdagen, noe alle trenger. Enkle gleder, sånn f.eks når barnet smiler, maten er god, når man får meldinger av gode venninner, eller en is rett og slett.
I dag er det sol ute, og det er bra, tomatplantene mine trenger masse sol, sånn at de blir store og rød.
Det er en glede i livet, det å få plante noe, se det vokse så for å høste det inn og spise det.
Tomatene smaker mye bedre da, enn hvis man hadde kjøpt de i butikk.

Nå er jeg i uke 26/27, barnet er ca 32 cm lang og veier ca 850 gram.
Det er helt utrolig! Jeg bærer på et annet menneske. Jeg merker jeg begynner å bli litt utålmodig.
Jeg gleder meg til å se det vokse og ta form, utvikle seg og få egen personlighet. Jeg gleder meg til det første smilet og det første steget h*n kommer til å ta.
Nei, jeg er ingen mor som ønsker å ha en baby for alltid.

Odin begynner å bli stor han også, han har nå sluttet med dag-bleie, og det er så utrolig godt å slippe å skifte bleie, ihvertfall for en liten stund.
Det er min glede i hverdagen, og meldinger da ifra søte mennesker. :)

Forrige uke var jeg leirleder på en leir, og jeg hadde det kjempegøy.
Men det som var mest fascinerende var menneskene som var der. Jeg har aldri møtt så åpne og glade mennesker.
Når man begynner på skole eller drar på leir så er det vanligvis noen få som er kalde, "bimbo" eller ser ned på deg, men denne gangen var det ingen! Alle var varme og gode.
Man får selvfølgelig mer kontakt med andre, men fortsatt gikk det ann å snakke med alle sammen.

For en opplevelse, jeg lærte utrolig mye om mennesker og hvordan mennesker takler vonde ting.
Jeg lærte mye om konflikter og om hvordan noen ikke eier folkeskikk. Jeg lærte mye om mobbing og hvor vanskelig det er.
Men alt løste seg de siste dagene.

Jeg snakket ikke så mye med guttene men snakket masse med jentene, jeg tror folk ble knyttet til hverandre.
Vi hadde en del massasje, og jeg tror jentene ble tryggere på sin egen kropp, og det er helt fantastisk.
Jeg møtte også ei jente som virkelig gjorde ting godt, og jobbet for å løse konfliktene på en bra måte.
Hun er den mest fantastiske jenta jeg noen gang har møtt. Hun har lært meg så utrolig mye, jeg lærte veldig mye om meg selv takket være hun. Hun dro alle opp tror jeg. Et menneske man ikke kan unngå å bli glad i.

Jeg tror jeg har lyst til å legge ut en sang, hvis jeg får det til.. Jeg er i musikk-humør :)

http://www.youtube.com/watch?v=biEKOFGMetQ&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=_SH8W2jBb_4&feature=related

Åh så romlemantisk jeg er i dag..

Nå er jeg altså ca i uke23/24. Og det er en utrolig lettelse, for jeg vet hvis det skulle skje noe galt nå, så kan de redde barnet mitt. Og det er helt utrolig, med tanke på at det veier ca 550 gram og 28 cm langt nå.
Tenk deg å se på et så lite barn. Odin var større når han ble født, 1716 gram og 42 cm, eller han ble først målt 2-3 uker etterpå.
Så han var ganske liten han også, men med tanke på alt vi gikk igjennom så er jeg glad for at jeg gikk bra. Han er en super gutt i dag.

Var også på en ultralyd i dag, en ekstra sjekk fordi Odin har hjertefeil, så da ville de på sykehuset sjekke en ekstra gang.
Og alt så kjempe fint ut. Ingen problemer.
Vi ville også vite om det fortsatt er det kjønnet som sist gang, og det klarte dem ikke å se fordi den lille hadde puttet rompa oppi morkaka, og nektet å bevege litt på seg.
Så det blir veldig spennende å se hva det blir for noe.

Jeg har også bestemt meg for å spare penger og kjøpe brukt barnevogn, og diverse annet utstyr. Gjenbruk er også fint, sparer man miljøet litt, kanskje?
Så hvis du har noe som ligger der og samler støv så kan du jo sende en liten kommentar(melding). :D

I går så var jeg med Kim og så han trene, det var egentlig ganske givende, bare sitte å se en hel masse folk bli slitne, men fortsatt glade. Kanskje greit å nevne at de trente aikido.
Tror Kim var glad for en dusj etterpå.
Jeg synes selv at det er godt med dusj etter trening, bare kjenne det deilig, varme vannet renne nedover kroppen.

Senere på kvelden var det middag, festmiddag for alle aikidofolkene, men jeg var så heldig å fikk være med.
For en fantastisk middag, potetsalat, eggerøre, brød, salat med fetaost, vegetarpudding, pluss masse annet bra greier.
Dessert var nok den beste: Jordbær og is, ja noe så enkelt som jordbær og is, men fortsatt genialt!
Jordbæren var søt og god. Tok og la jordbæren på tunga og moset den oppi gommen, bra følelse. Og når saften fra jordbæren blandet seg med isen så ble den en slags vanilje-jordbær-is.

Jeg møtte også folk som jeg hadde gått på skole med i år, og det var kjempekoselig å møte alle de søte menneskene igjen.
Folk har gratulert meg med graviditeten. En av tilsynslærerene prøvde å gjette hva jeg fikk. Noen tok meg på magen også:
Nusselige folk.
Jeg hadde en helt utrolig kveld. :D

Jeg er egentlig interessert i historie, det er utrolig fascinerende hvordan ting har utviklet seg.
I dag så satt jeg tenkte litt på 2.verdenskrig, og da kom jeg på hakekorset. Hvor kommer det ifra? Hva betyr egentlig hakekorset? Og hvorfor valgte Hitler akkurat dette tegnet?

Jeg har lest litt på internett har funnet ut at hakekorset har hatt mange betydninger, det har faktisk vært brukt i nesten hele verden utenom noen få steder. Hakekorset har hatt forskjellige navn også, f.eks svastika som betyr lykkebringer.
Det kan også bety "soltegn", kretsløpet i naturen, de fire himmelrettningene, årstidene osv.

Grunnen til at Hitler valgte dette tegnet var fordi man trodde det var et gammel germansk eller indoeuropeisk symbol.
Hitler tok i bruk tegnet på 20-tallet.

Nå synes jeg det er på tide å kreve tilbake symbolet for hva det egentlig er, uansett om det er lykke, kjærlighet, ying/yang.
Jeg synes det blir helt feil at et menneske skal klare å ødelegge et merke som har eksistert i flere tusen år.
Det er på tide å fjerne nazistemplet, og de vonde minnene. Krev tilbake det som tilhører menneskeheten, ikke ondskapen.

http://www.netetiket.dk/hvidt_ol_skattefri_carlsberg_mork.htm
http://www.cappelen-krefting.no/hans/Hakekors%20web_files/image002.jpg

I dag var jeg og kjæresten min på tegneseriemuseet, og det var utrolig koselig. Vi gikk rundt og så på alle de fine tegneseriene, det var mange forskjellige, mange som jeg ikke har hørt om. Jeg fant også tegneserier fra det året jeg ble født. Det er utrolig gøy å finne ting og tang fra det året man selv er født. Da kan man få et innblikk i hva som skjedde det året. Jeg googlet året mitt og da fikk jeg opp en wikipedia-side.

Jeg synes tegneserier er fine fordi de ofte kan minne om sitt eget liv, så selv om det er lite sannsynlig at man ser en and med blå genser som prater, så er det handlingen som kan minne om sitt eget liv. For hvor mange er litt frustrerte over barn som gjør pøbelstreker? Eller den snille bestemoren som alltid skal fore deg med kaker? I mitt tilfelle oldemor. Som i Nemi: fylleangsten?

At man ikke ønsker å komme hjem til kona etter jobb finnes i en del tegneserier. I motsetning til politikere er tegneserier ganske så ærlig, og det er noe jeg setter utrolig pris på.

Man kommer langt med ærlighet ;)

I morgen vil jeg være i uke 21. Hittil har jeg bare gått opp en kg, eller egentlig ned 4 kg. Høres litt rart ut, men det er sant.
Jeg gikk først ned 5 kg, så har jeg gått opp igjen 1 kg. Det er litt rart, for når jeg ikke er gravid så gjør jeg alt for å gå ned litt vekt, eller ihvertfall se litt tynnere ut, men jeg klarer ikke, uansett hvor mye jeg trener eller spiser sunt.
Så herved erklærer jeg graviditet som en bra slankekur, men den holder ikke særlig lenge da, sånn som alle andre slankekurer eller produkter gjør, for jeg er bare gravid til november.
Men jeg skal trene og spise sunt etter ungen har kommet ut, selv om det ikke fungerer for å gå ned i vekt, jeg bare føler meg mye bedre når jeg gjør ting riktig.
Må innrømme at jeg spiser litt vel mye sukker nå, og det må jeg gi meg med. Spiser også mye frukt, fersken, nektarin, vannmelon, en rar type melon som smaker helt fantastisk, og jordbær, ja det er nok de typene frukt går mest i.
Smakensansen er helt anderledes nå som jeg går gravid enn ellers. Noen ting som smaker helt grusomt, altså ting jeg likte før, et eksempel er ingefærte, kunne ikke tenkt meg å drikke det nå, men likte det før jeg ble gravid.
Andre ting er bare himmelen, har ingen gode eksempler akkurat nå.

Jeg kjenner også spark nå, det er litt ekkelt på en måte, noen som beveger seg inni magen, er litt rar følelse, men samtidig en trygghet, for da vet jeg at det lever.
Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles ut, sånn fysisik ihvertfall. Psykisk er det en stor glede å kjenne liv.
Noen ganger kommer sparkene på rare plasser magen, veldig deilig å kjenne et spark mot blære-partiet f.eks.
Jeg er glad det er bare en og ikke to, eller enda verre tre.

Jeg må si at jeg føler meg energisk, og glad, jeg har faktisk lyst til å trene! Bare ikke sånn aikido eller lignende som kjæresten min vil ha med meg på, føler ikke at jeg er der enda, samtidig så er det kanskje ikke helt lurt å bli slengt rundt.
Men har lyst til å danse:)

I USA så har Obama bestemt seg for å forby at vanlige mennesker dyrker sin egen mat, eller dvs økologisk mat.
Og gjett hvem som står bak det hele?! Monsanto, gærning som ønsker seg genemanipulert mat.
Faktisk kan man få bot opp til 500.000 dollar for å dyrke sin egen mat.
Det blir litt barnehage-politikk, at man ikke får bestemme over seg selv, for hvilket menneske klarer å gjøre sine egne vurderinger?
Det blir som å si til barnet sitt: Jeg bestemmer hva vi skal spise til middag!
Hva skal man gjøre når noen kommer med et sånt lovforslag? Ihvertfall ikke sitte å se på! Jeg skal spre budskapet, og jeg håper folk innser at man ikke kan tukle med folk sine ønsker for hva de vil spise!

Jeg spiser min hjemmeplanta salat med god samvitighet, og jeg håper også folk i USA kan gjøre det i fremtiden uten å bli kriminelle. Tenk, hvis du blir kriminal av å spise det du har lyst på.

http://www.nyhetsspeilet.no/2009/04/obama-%C3%B8nsker-a-innf%C3%B8re-totalforbud-mot-dyrking-av-%C3%B8kologisk-mat/

Det er fortsatt sommer her, og det er ganske deilig det, men tror det hadde vært deiligere hvis jeg ikke hadde vært gravid.
For hvis jeg går ut i sola så besvimmer jeg nesten. Føler varmen gjør at blodet koker, og at huden brenner opp, og da er det deilig med badebasseng. Egentlig så gikk jeg til innkjøp av badebasseng for sønnen min, men jeg bruker det jeg også, og det er det mest geniale jeg har gjort den siste uka. Ligge i bassenget og føle det kalde vannet over kroppen. Fantastisk.

I dag fikk/kjøpte jeg en kartong med jordbær, og laget syltetøy ut av noe av det, det ble veldig godt. Så når jeg står opp i morgen så kan jeg spise brødskive med nyrørt syltetøy, eller evt syltetøy på is.
Jeg har nok blitt litt mer husmor i det siste, eller det vil si at jeg har blitt flinkere til å rydde etter meg, og det er alltid positivt.
Men jeg kan bare si med en gang at jeg får nok ikke støv på hjernen, jeg passer ikke helt til det, jeg hadde ikke vært Kristin uten rot rundt meg.

Jeg laget middag i dag også, veggis middag så klart.
Jeg laget vegetarburgere, og det var første gangen i livet mitt jeg faktisk fikk det til, burgerne datt ikke ifra hverandre som de vanligvis gjør, som du sikkert har skjønt så lager jeg de ifra bunnen av, ikke sånn dårlig erstatningsprodukt.
Sønnen min og kjæresten min likte burgerne også, så jeg vil si at de var vellykket.
Det føles bra når noen liker maten en lager, jeg føler jeg har gjort noe bra for et annet menneske.
Jeg liker å lage mat og kaker, men er dårlig til å spise det. Så jeg blir kjempeglad når noen spiser maten jeg har laget.
Det er en følelse som er utrolig vanskelig å beskrive, men må oppleve det:)

Nå blir folk sikkert sinte på meg, men jeg er allerede sint på røykere!
Hva er det med røykere? De står der og puffer noe som lukter helt forferdelig og smaker helt forferdelig, og hvem vil egentlig frivillig putte i seg 4000 forskjellige giftstoffer?
I dag så sto jeg i oslo og ventet på en buss jeg skulle ta, og da kom det en mann med røyken i kjeften, det virket som han var stolt av å røyke. Han vandrer litt rundt på plassen, før han stopper litt ovenfor meg, jeg tenker takk og lov for at det blåser den veien. Men så! Så går han og stiller seg rett siden av meg, sånn nedenfor meg, og jeg kan nevne at det er ikke vanskelig å se at jeg er gravid! Hva er feil med sånne folk?
Røykere bevisst, ja bevisst skader andre mennesker med å blåse røyk ut!
Dere vet hvor helseskadelig det er for dere selv og andre!
Dere kan si så mange ganger dere vil at lufta er for alle, men det er ikke det lenger når dere står der med den ekkle, stinkende røyken i handa!
Jeg vil bare legge til at han som stilte seg rett siden av meg fikk hosteanfall enkelte ganger, og det gledet meg!
Det heter karma.

Ellers så kan jeg si at jeg har hatt en fantastisk fin dag i sola, og jeg har spist is, to ganger:)

Politikk er utrolig vanskelig. Det finnes mange partier der ute og hva de står for er ikke helt enkelt å finne ut av, det har jeg selv erfart etter å ha vært inn på noen nettsider.
Men det politikere bør spørre om hva er det folket ønsker seg, hva kan jeg som politiker gjøre for at andre skal ha det bra?
Men desverre så finnes ikke de politikerene i dag. De duftet nok når vi fant olje.
Nå skal jeg skrive om hva jeg ønsker meg:
- Like rettigheter til alle
- At noe er privatisert og andre ting er statlig. f.eks skole kan være statlig og privat!
- Frihet til å velge selv, ingen overvåkning samfunn! Jeg er ikke villig til å gi opp frihet for sikkerhet!
- Mer penger til tog, vei osv
- Frihet til å velge helsebehandling, dvs vestlig medisin og østlig medisin.
- Det bør bli lettere å starte opp egen bedrift, altså ikke bli skattet i hjel. (folk som skaper arbeidsplasser bør bli belønnet i stedenfor straffet!)
- Billigere frukt og grønnsaker.
- Tør å snakke om rus!
Det er det jeg kommer på nå, vanligvis har jeg mange meninger og tanker.
Men poenget mitt er det er vanskelig å finne et parti som passer til hver enkelt. Samtidig så har ikke politikere så veldig lyst til å snakke politikk, hver gang jeg prøver på det så blir jeg avvist og personen kommer i forsvarsposisjon med en gang, og det begynner å bli irriterende! Skjerp dere! Folket vil ha politikere som tør å gjøre noe, som tør å høre på folket!
Jeg har bare en ting å si: VÅKNE OPP!

-

I dag så leste jeg en artikkel, og jeg ble ganske irritert, for det var feil-info der. Den handlet forresten om gravide vegetarianere.
http://www.klikk.no/foreldre/gravid/article472323.ece
Vi må få dette ut av verden en gang for alle!
En vegetarianer er en som ikke spiser kjøtt i det hele tatt, fugl og fisk er kjøtt! Hvis du kjenner noen som kaller seg veggis og spiser fugl og/eller fisk så er ikke den personen veggis!
En veganer er som en vegetarianer, men har også kuttet ut melkeprodukter og egg.
Også har vi de ekstreme variantene, rå-veganer og fruktianer. En rå-veganer spiser kun råe grønnsaker og frukt, altså maten blir ikke behandlet. En fruktianer spiser kun frukt.
Men over til graviditet og vegetarisk-kosthold. Jeg kan litt om det nå. Kroppen min begynte å ta opp b12-vitamin dårlig etter jeg ble gravid, så derfor tar jeg tilskudd av det nå. Men ellers er jeg i god form. Proteiner er en myte, for det er proteiner i alt. Det gjelder å sette sammen kostholdet sitt på en best mulig måte, spise variert altså. Klarer man ikke det så sliter man uansett om man er gravid eller ikke. Nøtter, bønner, egg er bra kilder til fullverdigeproteiner, men som sagt det finner proteiner i alt.
B-12 vitamin eksisterer i melkeprodukter, så hvis man er like glad i melkeprodukter som meg så skal ikke det være noe problem sånn egentlig.
Vegetarianere er ikke noe sykere enn andre. Vi har ikke noe dårligere liv enn andre. Noen er kanskje litt mer opplyst enn kjøttetere men det er kanskje det?
Jeg føler meg helt fantasisk, har et godt liv, spiser mye bra mat! Har blitt veldig kreativ etter jeg ble vegetarianer, ihvertfall på kjøkknet.

Nå er jeg 18 uker på vei, nå er kvalmen minimal og det er godt.
De 2 første måndene så var jeg helt utrolig trøtt, jeg orket ingen verdens ting, huset var bomba, fordi jeg var så sliten. Jeg orket ikke å rydde når pappa kom på besøk en gang, og han ser jeg maks 1 gang i året!
Jeg sov masse. Og stakkars sønnen min som prøvde å få kontakt med meg fikk ikke det, vi så film i sammen, men det var det jeg orket. Jeg hadde bare lyst til å sove hele tiden. Jeg skjønner at jeg må ha vært et slit å ha rundt seg. Sikkert vanskelig å forstå for kjæresten min også? Jeg tror det gikk lang tid før han skjønte at han skulle bli pappa, kanskje det ikke gikk opp for han før ultralyden som var på mandag?
Men nå! Nå har jeg masse energi i forhold til før. Jeg hadde også litt dårlig energi før jeg ble gravid.
Nå orker jeg mye mer, alt føles bra ut! Jeg har til og med holdt det ryddig her, og jeg er en skikkelig rotekopp.
Jeg har mer pågangsmot, jeg føler meg helt fantastisk, og ikke nok med det: jeg har blitt flinkere til å si ifra hvis det er noe jeg ikke liker, og det er positivt, for jeg var en sånn en som holdt kjeft uansett. Så folk blir litt skremt nå som jeg har begynnt å si ifra om ting. Men jeg synes det er en helt fantastisk egenskap, som jeg setter utrolig pris på. Jeg synes også at andre mennesker bør sette pris på at jeg sier ifra når det er noe.
Det eneste som er litt kjedelig nå er bekkenløsning, det gjør helt utrolig vondt, plutselig så låser alt seg og jeg klarer ikke å bevege meg fremover, jeg står helt stille, og den smerten som går igjennom bekkenet mitt, ryggen min og nedover beina mine da er helt utrolig. Jeg får heldigvis fysioterapi også masserer kjæresten min meg. Jeg har en snill kjæreste, som orker å høre på all klagingen min. :D

I morgen er det ultralyd, og jeg gleder meg som et barn på julaften. Det blir veldig spennende å høre om alt er bra. Kanskje vi får vi om det blir gutt eller jente også? Det hadde vært spennende å få vite ihvertfall, men jeg vet at det er ikke alltid man kan se hva det er for noe, samtidig så vet jeg at ultralyd-dama har vært der i mange år og har nesten aldri gjettet feil.
Rart det der, noen ønsker seg gutt og andre jente. Selv hadde jeg så synes jeg det kanskje hadde vært fint med jente, for da blir vi to jenter og to gutter i familien, det blir litt yin og yang, altså balanse. Uansett så håper jeg mest på at det er friskt:)
Men jeg tror familien min er litt sånn som verdsetter gutter litt høyere, og det gjør meg litt trist. Jeg tror mange pappa`r håper på gutter. Men det er kanskje fordi det er lettere å kjenne igjen seg selv? Kanskje det har noe med intr å gjøre? Kanskje de er redd for jenter? Det er rart det der at jenter har blitt diskrimnert i så mange år? Jeg lurer veldig på hvorfor, hva er det mannfolka har hatt i mot damene? Jeg liker vikingtiden, mens mannfolka var ute å "lekte", eller kriget så bar kvinnen på gården nøkkelen, bokstavelig talt, det var damen som var sjef på gården, bestemmte hva som skulle skje, men så kom kristendommen til Norge, deretter heksebrenning, hva var det prestene egentlig var redde for? Hvis kvinnen laget te og helbredte moren sin fra influensa så var hun heks, men munkene gjorde vel det samme i sitt kloster? Det dukker opp mange spørsmål, og selvfølgelig skal ikke mennene i dag klandres for det dems tipptipptipptipptipp-oldefar gjorde, men det finnes fortsatt menn i dag som mener at kvinner ikke er like mye verdt som menn, og jeg lurer på hvorfor.
Ja til likeverd.
Kan forresten nevne at vi er flinke til å dele oppgaver i hjemmet, han vasker klær og jeg tar oppvasken, mest fordi jeg hater å vaskeklær og han er treg til å vaskeopp.

Det var ikke min skyld! hører jeg ofte folk si. Eller det er ikke min skyld at jeg er sånn. Da vil jeg bare si, du lyver. Selvfølgelig er det din egen skyld at du gjorde som du gjorde eller at du er som du er. Så klart omgivelsene påvirker, men du har et valg om å være sånn eller ikke. Det er selvfølgeilg din egen skyld at du har det dårlig eller bra. For hvor bra vil du egentlig ha det når du sitter å klager på hvor dårlig du har det? Hvis man klarer å se det positive i det ting så er det lettere å få det bra med seg selv. Når du sitter å klager over jobben, kjærringa eller ungene så må du trossalt tenke over hvem satte seg i den situasjonen, og jeg kan love deg at det ikke er sjefen din! Hva gjør du for å bedre hverdagen din? Lever du som en sau så er det din egen skyld! Det samme som skjer hver dag? Du står opp, drar på jobb, kommer hjem, spiser middag, og ser på tv? Du kan endre det, men du må ville det! Ingen andre kommer til å endre det. Gå en tur i skogen, lag anderledes mat, gjør noe du egentlig ikke tør, ta et dansekurs, eller hva med massasjekurs? Noe som kan endre livet for godt, sånn at du kan se tilbake på livet med smil:)

Å gå gravid, er ganske spennende, så jeg skal fortelle om mine opplevelser til nå, men husk at ingen regarere likt, så det er ikke sånn for alle.
Da jeg oppdaget at jeg var gravid så trodde jeg at det var noe helt noe annet, for jeg var kvalm, litt sliten og hadde magesmerter, så jeg trodde jeg hadde gallestein rett og slett, så det var litt av et sjokk når legen fortalte jeg var gravid.
Samme dag som jeg fant ut at jeg var gravid hadde kjæresten min dratt til Japan, altså jeg satt der alene og skulle avgjøre om jeg skulle ta vare på det eller ikke. Jeg tok og bestilte en time på sykehuset alikevel, så hvis jeg skulle angre før jeg kom dit, så kunne jeg bare ringe.
Men jeg dro til sykehuset, og sjekket hvor langt jeg var vei, men bestemte meg for å ta vare på det. Så når jeg kom tilbake ifra sykehuset sendte jeg en mail til kjæresten min.
Etter to uker kom kjæresten min tilbake ifra Japan, og da var jeg veldig glad, og vi bestemte oss i sammen for å beholde det:) I mellom tiden hadde jeg vært kvalm, silten og hadde dårlig matlyst + at jeg hadde vært med i en bilulykke, som var ganske kjedelig, siden bilulykker er mitt verste mareritt. Og jeg kan fortelle at jeg er ikke en person som regarere med en gang når sånne ting skjer, det kan det flere mnd eller år før jeg regarer eller får en følelse, men det gjorde jeg denne gangen, og det er jeg glad for. Han som kjørte sa rett etter at vi hadde kræsja: dette går bra!, og jeg skrek ut NEI! Det gjør ikke det!  Og det var en befriende følelse.

I dag er snart 17 uker på vei, og jeg har en god følelse i kroppen, jeg vet jeg bærer på noe fint, og noe verdifullt.
Jeg kjenner til og med spark, har gjort det ihvertfall en uke. Jeg vet det er tidlig, men leste et sted at noen som har fått unger før kan kjenne det tidligere enn førstgangsfødene. (har en sønn ifra før av)
Kvalmen er nesten borte også, og det er deilig. Men hater sjokolade, har gjort det siden jeg ble gravid, blir kvalm av tanken. Ting som er digg er youghurt, jordbærmelk og is! altså melkeprodukter.
Har også gått ned 5 kg siden jeg ble gravid, sikkert pga kvalme og dårlig kosthold. Så jeg veier 55 kg, har ikke sjangs til å veie det når jeg ikke går gravid, uansett hvor mye jeg holder meg unna sukker og hvor mye jeg trener.